tirsdag 16. oktober 2012

Hva er den beste måten historie formidles?

Forrige historietime var ganske annerledes enn hva jeg er vandt med. Vi angrep historien og 1.verdenskrig på en annen måte en tidligere. Istedenfor å se det hele og alt som foregikk med et overblikk, så vi idag på det som foregikk fra et mye nærmere perspektiv. Vi leste om flere forskjellige personer fra 1.verdenskrig i boken Krigens skjønnhet og sorg av Peer Englund, og deres historie rundt alt det som hendte, og hvordan krigen påvirket dem og deres hverdag. Dette var en annen måte å ta for seg 1.verdenskrig på, og man fikk et annet innblikk enn man får når man kun ser alt ovenfra. Til slutt så vi et klipp fra filmen Intet nytt fra vestfronten av Lewis Milestone, som handlet om hvordan krigsføringene og strategiene var på vestfronten, og hvordan de angrep hverandre.
"The function off the historian is neither to love the past nor to emancipate himself from the past, but to master and understand it as the key to the understanding of the present." E. H. Carr
Som dette sitatet sier, så handler ikke historie hovedsaklig om å sette pris på fortiden eller å frigjøre seg selv fra fortiden, men det handler hovedsaklig om å forstå historien og hva som har hendt, og knytte det opp mot dagens samfunn. Jeg synes at læreboken gir en god oversikt over hva som har hendt når, hvor og hvorfor, noe som er essensielt for å forstå og lære hva som har hendt tidligere, men når det kommer til å forstå og sette seg inn i hvilke følger det som skjedde hadde, synes jeg at kilder som boken og filmen vi så i dag er veldig gode å bruke. De gir meg som elev en helt annen forståelse for tema, og jeg føler at jeg kommer dypere inn i det som foregår. Ved å lese om hvordan enkeltpersoner opplevde krigen, lærer jeg mer om de små detaljene og følgene krigen hadde for enkelt mennesker, fremfor og kun fokusere på hvert land som en enhet hver for seg.

Den dag i dag er det nok mest vanlig å tenke på lærebøker, leksikon og dokumentarfilmer som historiefaglig og relevant for historiefaget. Jeg synes det er synd at det har blitt en slik oppfatning, for jeg tror at elever lærer mer ved å gi dem kunnskap på andre måter enn det som er ''normalt'', og jeg tror det er effektivt å mate elevene med kunnskap via medier som film. Dette er fordi dette er et medium som unge i dag benytter seg av og forbinder med noe morsomt, og læringsviljen blir da mer på topp. Når det kommer til hva som er sannest, skal jeg ikke legge sjul på at historiebøker, leksikon og liknende har bekreftede og trygge fakta, altså de mest sanne faktaene, men filmer og slikt kan være vel så gode selv om det er blandet inn litt fiksjon. Dette mener jeg fordi de vitkigste tingene er som oftest basert på historiebøker, leksikon og trykke kilder, noe som gjør at hovedbudskapet alltid vil være realistisk og ''sant''.

1 kommentar:

  1. Så morsomt at du trekker inn klassikeren Carr. Jeg er enig det han sier i sitatet, men det er av og til lett å glemme. Det hadde vært interessant å gå dypere inn i Englunds fortellinger i det perspektivet. Hvilken forståelse åpner disse fortellingene for, som en læreboktekst ikke helt klarer å gripe?

    SvarSlett