Min familie

I ukene og månende fremover, skal vi blandt annet jobbe med et prosjekt som handler om vår egen familie. For å starte opp dette prosjektet, vil jeg fortelle litt om hvem min familie er, og hvor den kommer fra.

Moren min ble født i Vietnam i 1969, midt under Vietnamkrigen. Som et lite spedbarn ble hun gitt til et barnehjem av sine foreldre, fordi de forstod at de ikke kunne beskytte henne og gi henne det hun trengte på grunn av situasjonen de befant seg i. Frem til mamma ble 4år, bodde hun på dette barnehjemmet drevet av nonner. Som 4åring ble hun adoptert av min norske morfar og danske mormor. De drev et adopsjonsbyrå på denne tiden, og adopterte totalt 3 barn selv. To barn fra vietnam, og et barn fra India. Fra før av hadde de en eldre biologisk datter.

Da mamma kom til Norge, ble hun møtt med en helt ny livsstil, og en luksus hun aldri hadde opplevd i Vietnam. Det var store kontraster, og det tok tid for henne å vende til den norske kulturen som 4åring. Den konstante frykten for å ikke få mat for eksempel, var der fremdeles. Under måltider gjemte hun unna mat, og plasserte maten på ulike gjemmesteder i huset, slik at hun kunne spare dette til når hun ble sulten. Hun var ikke vandt til å kunne spise seg mett og slippe å være sulten. Besteforeldrene mine gjorde en utrolig god jobb med å oppdra barna sine, og integrere adopsjonsbarna. Den dag i dag snakker mamma flytende norsk, og vi lever et liv på lik linje med andre nordmenn.

Etterhvert som mamma ble eldre, fant hun en norsk mann som hun forlovet seg med, og 2.mai.1994, fikk de en jenteunge, meg. Et blandingsbarn fra Norge og Vietnam. Faren min hadde ikke mye familie som fremdeles levde, hvis man ser bort ifra brødrene hans, mine onkler. Men sammen med mamma, hadde de flere nasjonaliteter i familien. Faren min sin norske side, mamma sin vietnamesiske bakgrunn, og mormor sin danske side. Faren min gikk bort i 2001, men jeg ser mye av han i meg selv og min onkel på farsiden, noe som gjør at han fremdeles er en stor del av meg, og han er hovedgrunnen til det norske i meg.

Den dag i dag, er vi ikke en spesielt stor familie. Jeg har besteforeldre, tanter, onkler, fettere og kusiner på morsiden, og en onkel, fetter og kusine på farsiden. Familiens størrelse har ikke noe å si. Det jeg tenker mest på og synes er mest spennende, er at familien springer ut i så mange ulike retninger og at alle disse retningene er knyttet sammen hos moren min.