Hvem var Stalin?

Josef Stalin var diktator i Sovjetunionen fra 1924 til 1953. Han hadde en sterk personlighet, med ekstrem maktkonsentrasjon og lite omtanke for andre og konsekvensene av hans politikk. Disse egenskapene var med på å gjøre ''Stålmannen'' til hans kallenavn. Stalin sin styremåte var brutal, og han utryddet totalt 20millioner mennesker mens han styrte i Sovjetunionen. Han hadde også et ønske om å omdanne Sovjetunionen fra et bondesamfunn til en moderne industristat, og styre med grunntanker fra marzist-leninisme.  

Bildet over er tydelig med på å beskrive Stalin sin posisjon. Han står ved roret av en båt og styrer mens han skuer utover havet. Dette kan symbolisere Stalin sni makt i Sovjetunionen og hvordan han kontrollerte riket. Det at han skuer utover kan også være et symbol, et symbol på hans ambisjoner og ønsker for et ''bedre'' rike. Flagget i bakgrunnen er også et stort symbol. Det er et kommunistisk flagg i kommunistiske farger. Dette er med på å tydliggjøre Stalin sine ønsker, og Stalin sin styremåte. 

Et så enkelt bilde, fremmer så mange ulike ideer og historiske hendelser, og dette ble utnyttet i mellomkrigstiden ved hjelp av slike propagandaplakater. Folk på denne tiden var ikke like vandt med så mye inntrykk og påvirkning fra media, så disse plakatene med så sterke budskap og idéer, vakte stor oppsikt. De tiltrakk seg oppmerksomhet, akkurat slik som de var ment for. De skilte seg ut blandt mye annen media, og man fikk dermed oppmerksomheten til folk, og en mulighet til å fremme en idé for folket.

Hvordan ble filmen til?

I mellomkrigstiden var det krisetid og nedgangstider. Dette preget folket og skapte en bred depresjon. Tross disse krisetidene var det noen lyspunkter i mellomkrigstiden, de kunne nyte de tekniske nyvinningene. Disse tekniske nyinnvinningene innebar blandt annet film og filmindustrien. Filmen og de andre nyinnvinningene ble dermed et underholdningsmedium som hjalp folket til å ''holde mote oppe'' under krisetidene.

Filmenproduksjonen startet i det små, men utviklet seg ganske fort. Teknikken ble ifølge Wikipedia utviklet av flere forskjellige visuelle oppfinnelser på slutten av 1800-tallet, som for eksempel stillbildekameraet. Dette var da stumfilmer uten lyd, og dialogene ble ofte representert på tekstplakater. Etterhvert ble den gamle teknikken kombinert med fonografteknikken, som gjorde at lyd og bilde kunne presenteres likt. Filmteknikken utviklet seg enda mer en god stund etterpå, men fargefilmen fikk ikke sitt gjennombrudd før 1939.

Filmproduksjonen ble etterhvert med tiden en egen industri, med sentrum i Hollywood. I følge Tidslinjer 2, konkurrerte filmstjerne med politikere, vitenskapsmenn og idrettshelter om folks oppmerksomhet. Til tross den økonomiske krisetiden, var det mulig å skape en slik suksessfull filmproduksjon, fordi flertallet i befolkningen hadde arbeid og egne inntekter til tross problemene i samfunnet, fordi de som allerede hadde en jobb fikk økte lønninger og prisene sank. Dette gjorde at de hadde muligheten til å kjøpe de nye varene som ble produsert og yte av underholdsningsprodukter.


Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Film

Den økonomiske krisen på 1930-tallet

(Dette blir et litt annerledes blogginnlegg. Historielæreren er borte i dag, og vi har fått beskjed om å gjøre noen oppgaver på bloggen. Dette er oppgavene fra arket: ''Den økonomiske krisen på 1930-tallet''.)

Kilde A er er fra en bok skrevet av en økonom som Roosevelt engasjerte. Kilde B er et utdrag fra det demokratiske partiets valgprogram i 1932.

I kilde A blir det sagt at man må bytte ut en mystisk usynlig hånd med en virkelig og styrende hånd. Det kilde A mener med dette tolker jeg som at Tugwell først og fremst kritiserer det kapitalistiske systemet. Han sier at det blir sagt at en ''usynlig hånd'' styrer og sørger for alles beste verdferd, men at dette ikke skjer. Han mener at det ikke eksiterer en slik hånd, og det virker som han mener at dette har ført til at det kapitalistiske systemet ikke fungerer optimalt. Tugwell mener at man burde skape en ordentlig slik hånd, som virkelig kan ta styringen og styre de konkkuranseorienterte foretningsmennene og passe på at alt går som det skal.

Kilde B legger skylden på regjeringen som har stått ved makten siden krigen skylden for den økonomiske krisen. Det demokratiske partiet (kilde B), mener at regjeringen har forlatt idealene som krigen ble vunnet på, og ruintert utenrikshandelen. De mener med andre ord at regjeringen kun har fått hele krisen til å bli verre og verre ved å ødelegge system etter system. De mener at regjeringen ikke legger stor nok vekt på å skape arbeidsplasser og velstand for folket. De mener at det viktigste nå er å bygge seg opp igjen, for å kunne komme seg ut av den økonomiske krisen.

Kilde A og B stemmer overens med forklaringen på den økonomiske krisen som er gitt i Tidslinjer 2. Både læreboken og kildene begrunner den økonomiske krisen med feil framgangsmåter etter krigstiden, og feil prioriteringer. Læreboken snakker om at staten prøver å beskytte sin egen økonomi ved å reise høye tollmurer og inngå handelsavtaler, og at dette førte til en redusert verdenshandel, som igjen førte til en forverret økonomisk krise i verden. Kilde B uttrykker de samme tankene når det kommer til dette, og sier at regjeringen har ruinert utenrikshandelen og ødelagt verdien av landets varer og produkter. Med andre og er disse to kildene overensstemte.

''Hvem tror du at du er?''

På Nrk går det en norsk underholdsserie som heter ''Hvem tror du at du er?''. Serier tar for seg kjente personer som søker etter sine røtter, og i den episoden jeg valgte å se, var det Linn Skåber som gikk dypere inn i sin slektshistorie. Hun ville prøve å finne ut hvem hennes ukjente oldefar var, noe som viser seg å bli en uendelig lang vei.

Linn Skåber har aldri blitt fortalt noe om mannen til oldemoren sin, og starter søkingen her. Hun drar til rettsarkivet i Oslo for å søke i gamle dokumenter og liknende. Her finner hun et navn på en som kan være hennes oldefar. Hun finner ut at det har vært en rettsak mellom denne mannen og hennes oldemor angående oldemorens barn, som han nekter for å være far til. At en slik sak blir tatt opp i retten, kommer det frem at ikke var ikke veldig vanlig på denne tiden. Før det ble en aktiv lov angående barnebidrag var det et stort problem med barnedrap. Årsaken til dette var mangel på prevensjon, barn utenfor ekteskapet var tabu og en ugift kvinne hadde ikke økonomi til å forsørge et barn alene. Slektsforskeren som Linn Skåber snakker med angående dette nevner derfor at det ikke var før Linn sin oldemors tid at det ble mer og mer normalt å ta opp i retten. På denne måten knyttes mikro og makro historien sammen ved at Linn sin familie sin historie knyttes til samfunn på den tiden.

Det å knytte sammen mikro og makro historien på denne måten synes jeg er veldig spennende. Man får gått dypere inn i sin egen slekt og bakgrunn, men knyttet det opp mot datiden, noe som igjen kan føre til man får svar på flere spørsmål og liknende. Datidens samfunn kan være med på å forklare hvorfor personer handlet som de gjorde før i tiden. Det er nettopp dette jeg vil gjøre med min familieoppgave. Selvom jeg ikke har muligheten til å gå så langt bak i slekten min slik som Linn Skåber gjør, så stopper ikke det meg fra å knytte min bakgrunn til historien. Jeg får nok ikke bruk for riksarkivet i likestor grad som Linn, men jeg vil bruke muntlige kilder og historier innen familien. For å få mest ut av de muntlige kildene mine, er det viktige å stille slike spørrende spørsmål som Linn gjør gjennom hele programmet. ''Hvorfor dro oldemoren min fra barna sine?'', ''Hvorfor ble alle barna spredt?'' og liknende. Slike spørsmål med hvorfor er veldig filosoferende, og det er spennende å jobbe rundt dem. For det er umulig å vite akkurat hva våre slektninger tenkte før i tiden. Det eneste vi kan gjøre den dag i dag er å se hva som foregikk rundt dem og prøve å knytte det opp mot hvordan de handlet.

Hvilke forutsetninger la industrialiseringen for imperialismen?

Imperialismen startet sin utvikling rundt 1870, på samme tid som den 2.industrielle revolusjonen. Imperialismen var en slags ideologi som fokuserte på at land bør ta makt over hele verden, og det i form av kolonisering, opprettelsen av kolonier. Med andre ord: ekspansering av egen makt og eget område. I følge Det Store Norske Leksikon, ble imperialismen opprinnelig sett på som positivt fordi ideen hovedsaklig var at et sivilisert samfunn skulle sivilisere mindre siviliserte samfunn. Etter andre verdenskrig ble det sett ned på å gradere samfunn og kulturer, og det er nok en av grunnene til at imperialismen i dag blir sett på som noe negativt og ofte blir kiritsert. For at imperialismen skulle utvilke seg, og kolonier skulle bli opprettet, var den nye teknologien fra industrialiseringen en viktig brikke, men hvilke konkurete forutsetninger la industrialiseringen for imperialismen?

Under den 2.industrille revolusjon, ble det gjort flere nyinnvinninger som blandt annet bedre transport, bedre maskinkraft som følge av elektrisitet, og nye vitenskapelige oppfinnelser. Alle disse tingene var gode forutsetninger for imperialismen. Bedre transport i form av tog og liknende, førte til raskere transport mellom landene og bedre kommunikasjon fordi posten gikk fortere, men også på grunn av telegrafen. Dette gjorde det lettere å formidle ''hjemover'' mens man var ute på tokt og skulle ta over land, og holde de i hjemlandet underrettet. Tidligere var også mangelen på god nok medisink utvikling i veien for å innvandere kontinenter som for eksempel Afrika, på grunn av farlige epideminer og liknende. Under den 2.industrielle revolusjonen utviklet det medisinske seg, noe som førte til nye medisiner mot disse sykdommene som de kunne pådra seg i ukjente kontinenter.

I tillegg til disse oppfinnelsene, ble også den militære teknologien utviklet i løpet av den 2.industrielle revolusjon, noe som førte til at de landene som ville ekspandere og ta over andre land, hadde bedre forutsetninger når det kom til å kjempe mot de andre landene. I tillegg til at disse industrialiserte landene hadde bedre forutsetninger når det kom til det militære, hadde de også en god forutsetning fordi det var svak statsmakt i de potensielle kolonistatene. Noe som gjorde dem til lettere ''offere''.

Hvis man skal konkludere med hvilke forutsetninger industrialiseringen la for imperialismen, vil jeg si at det hovedsaklig var de nye oppfinnelsene som ble gjort under den 2.industrielle revolusjonen, og måten disse nye oppfinnelsene styrket de industrialiserte landene, og gjorde dem bedre rustet i forhold til de potensielle kolonistatene.

Livet ombord på et krigsskip

Før i tiden, og selv den dag i dag, er skip et velbrukt framkomstmiddel. Under krigen, men dette framkomstmiddelet i tillegg brukt som et krigsvåpen. Skipene var fylt opp med mange menn i ulike aldre, klare for et hardt liv til sjøss, og klare for å kjempe for sitt eget land. For det var nemlig mange skip til sjøss, og de møttes i dueller ute på det store hav. Her kjempet de med ulike våpner, men også egen kroppskraft. Livet ombord var med andre ord preget av sosiale forhold, men også kampfulle og krigspregede forhold. Etter å ha sett filmen Master and Commandor, har jeg satt meg litt mer inn i det å leve livet ombord på et krigsskip. Jeg har også sett på hvordan type våpen som ble brukt, og hvordan de sosiale forholdene var ombord. 

Selv om det er et krigsskip, så er ikke all tiden ombord preget av krig. Det er mye sosialt som foregår, og man merker at så lenge skipet er midt i en krigsduell med et annet skip, så er stemningen god. Det er ikke unormalt å samles på kveldene for å spise, drikke og ta en trall, og de unge omgås de eldre og omvendt. Et skille er mellom de overordnede og ''arbeiderne'' på skipet. Lederene spiser for seg selv under en penere middag med finere mat, mens arbeiderne og de resterende spiser på nedre dekk. Det virker ikke som om dette påvirker mannskapet, og de er nok bare vandt til at det er ''sånn det skal være''. Skillet er også tydelig når det kommer til disiplin. Det legges stor vekt på at de underordnede skal vise respekt ovenfor lederne, og de skal adlyde deres ordre. Et eksempel på dette er en scene i Master and Commandor, hvor en underordnet får kjeft fordi han ikke har vært streng nok med arbeiderne. Det ender med at han blir pisket uttallige ganger for å straffes, mens alle på skipet står og ser på. Dette går så langt at han til slutt velger å ta sitt eget liv, noe som viser hvor tøft livet til skjøss kan være, og hvordan kraftig det kan ta på en person. 

'' This ship is our home, this ship is England '', 

- kapteinen ombord på skipet i Master and Commandor

Til tross for at inndelingene mellom mannskapet var alt fra leger, kapteiner og soldater, så ble dette så og si helt lagt til siden under kamp mot et annet skip. Da er alle et team som jobber mot ét mål: ta fienden. Selv småguttene styrer deler av skipet under disse kampene, og alle arbeider på lik linje, utenom kapteinen som fremdeles kommer med ordrer om hva det neste skrittet er. Under disse duellene ble det brukt flere ulike typer våpen. Det våpenet som var størst del av skipet var nok kanonene, som også med tiden har utviklet seg til å bli mer kompliserte. Kanonene var effektive, og ødeleggende. I tillegg til dette hadde de gevær og pistoler, og de kjempet også med egen kroppsstyrke. 

Livet til sjøss kan for mange ses på som en ''enklere'' kamp fordi det ofte bare var de store duellene, og rolig mellom slagene, men jeg vil si at livet litt sjøss var vel like vanskelig og krevende som livet på fastlandet under krigen. Mannskapet er en gruppe mennesker under press, som representerer landet sitt, og de er så og si fanget på et skip sammen. Når uenigheter oppstår og lignende, har de ingen mulighet til å komme seg unna, noe som kan føre til kritiske situasjoner, slik som da den ene mannen valgte å ta sitt eget liv. Det er nok også vanskelig å være borte fra familie, og man blir tvunget til å se på skipet som sitt hjem, og livet til sjøss som sitt liv og sin livsstil. 

Hva var årsakene til den franske revolusjonen?

Det er ingen fasit svar på dette. Det er delte meninger om hva som var årsakene til den franske revolusjonen, men man kan dele årsakene inn i bakenforliggende årsaker og utløsende årsaker. Bakenforliggende årsaker er langsiktige problemer og/eller uenigheter, mens utløsende årsaker er det som fikk ''begeret til å renne over''.

Bakenforliggende årsaker til den franske revolusjonen var nok hovedsaklig tredjestandens følelse av urettferdighet. Bøndene ble undertrykt i den forstand at godseiere fritt kunne drive jakt på jordene til bøndene og hadde monopol på jordbruksredskaper, slik at bøndene måtte betale for å bruke dette. Borgerskapet var også i tredjestanden, og man kan si at de hadde et oppbygd hat mot det kongelige eneveldet. Tiltross for dere økonomiske tyngde hadde de ingen privilegier på samfunnet eller noen politisk innflytelse. Opplysningstidens idealer var også med og påvirket folket. Tankene om frihet og fornuft gjorde at folket mer og mer ble misfornøyde med egen livssituasjon og de var leie av å være den største økonomiske intektskilden til staten i form av skatt.

Når det kommer til utløsende årsaker til den franske revolusjonen var nok det blandt annet at folket ikke var fornøyde med kongens måte å løse det økonomiske problemet etter den ammerikanske frigjøringskrigen. At folket sultet mens kongen brukte penger på krigføring i Amerika som førte til at Frankrike fikk en stor gjeld, irriterte folket, og da dette til slutt endte med å gå utover dem og at de skulle betale for kongens utgifter, fikk de nok. Tredjestandsalliansen sto også så sterkt, at når de gikk imot kongen, var kongen maktesløs og ville bare handle best mulig for å roe ned tredjestanden.

Jeg vil konkludere med at hovedårsaken til den franske revolusjon var at folket bygde opp agressjon og misnøye ovenfor staten, og det skulle derfor ikke mye til for at de skulle gå mot kongen. Opplysningstidens ideer spilte også med, og kongens vanskeligheter med å håndtere de økonomiske problemene førte til slutt til at folket fikk nok. Men som nevnt tidligere, så er årsakene til den franske revolusjon så sammensatt at det er vanskelig å trekke en konklusjon. Det er delte meninger, og det er nok flere bakenforliggende og utløsende årsaker som har spilt med.

Kampen for frihet og demokrati

Dette innlegget blir ikke et typisk bloggformet innlegg. Læreren er borte denne uken, og vi må derfor legge inn noen oppgaver fra læreboken her på bloggen.

1.Forklar hva maktfordelingsprinsippet går ut på.

- Maktfordelingsprinsippet går ut på at makten i et samfunn ikke skal holdes kun hos en intans eller samfunnsgruppe, men delt i tre deler: den lovgivende, utøvende og dømmende makt. Den lovgivende makt er nasjonalforsamlingen, utøvende makt skal være kongen eller regjeringen og den dømmende makt skal være domstolene eller rettsvesenet. Nasjonalforsamlingen er valgt av folket og vedtar lover, mens kongen eller regjeringen styrer på grunnlag av disse lovende. Domstolene eller rettsvesenet passer på at disse lovene blir fulgt. Grunnen til at makten er fordelt slik er for å unngå undertrykkelse og urettferdigheter, og at noen skal ha det lettere enn andre. 

2. Hvorfor kan vi si at opplysningsfilosofien var samfunnskritisk?

- Man kan si at opplysningsfilosofien var samfunnskritisk fordi opplysningsfilosofene var veldig opptatt av nye oppfinnelser og nye naturvitenskapelige nyinnvinninger, som gjorde at de ikke lenger godtok at samfunnet og naturen var styrt av Gud. De vitenskapelige resultatene og forklaringene erstattet Gud, og de mente også at mennesket selv sto for moralen og fornuften, og at mennesket skulle være et fritt individ.

3. Forklar sammenhengen mellom opplysningsfilosofien og utbruddet av den amerikanske revolusjonen.

- Opplysningsfilosofene mente at det ikke var rom i samfunnet for at menneskene kunne handle som frie individer, og de krevde samfunnsendringer for at mennesket skulle kunne ha tankefrihet, ytringsfrihet, religionsfrihet, frihet fra fordommer og politisk undertrykkelse. Dette henger sammen med utbruddet av den amerikanste revolusjonen fordi Storbrittania krevde at de britiske koloniene i Amerika skulle btale skatter og avgifter til det britiske imperiet. Dette mente amerikanerne at var urettferdig med tanke på at de ikke var representert i parlamentet. Myndighetene i Storbritannia nektet også koloniene å drive fri handel med andre land. Med andre ord så hadde koloniene null frihet. Opplysningsfilosofenes ideer nådde også Amerika, og kolonimaktene hadde fått nok av undertrykkelsen fra Storbritannia, og mangel på makt og egen stemme. i 1776, ble koloniene erklært selvstendinge og i uavhengighetserklæringen kommer opplysningsfilosofenes ideer tydelig frem. Det er stor vekt på frihet og fornuft. Man kan ikke si at opplysningsideene alene gjorde sånn at koloniene løsrev seg fra britene, men man kan si at de birdo til å rettferdiggjøre frigjørelsen. 

4. Hvilken betydning fikk den amerikanske frigjøringskrigen for utbruddet av revolusjonen i Frankrike?

- Den betydningen den amerikanske frigjøringskrigen hadde for utbruddet av revolusjonen i Frankrike var at på slutten av den frigjøringskrigen brøt Frankrike inn på kolonienes side. Den franske deltakelsen i den amerikanske frigjøringskrigen påførte state enorme utgifter, noe som førte til at kongen og finansministeren måtte vurdere å skattlegge adelen som tidligere hadde vært frie for skattlegging. 

5. Hvorfor var det så viktig for borgerskapet å kvitte seg med det gamle regimets stands- og privilegesamfunn? 

- Det var viktig for borgerskapet å kvitte seg med det gamle regimets stands- og privilegesamfunn fordi mange av dem hadde tjent seg svært rike på utenrikshandel, og de mente det var urettferdig at adelen skulle slippe å betale skatt, mens de måtte betale skatt. Borgerskapet utgjøret Frankrikes overklasse økonomisk sett, men fremdeles så tilhørte de den laveste standen, og dermed fikk de ingen privilegier. De ble stengt ut fra høyere embetsstillinger og hadde ikke politiske rettigheter, noe de mente var feil og urettferdig med tanke på deres økonomiske tyngde. De følte at de ikke hadde noen makt og de syntes dette var urettferdig. Ved å avskaffe privilegiesamfunnet, ville de ikke lenger være i den laveste standen, og de ville ikke lenger være utestengt fra visse privilegier.

Dataspill som undervisning

I forrige historietime spilte jentene i klassen Assains Creed 3. Vi ble delt inn i grupper på fire og fire. To personer på gruppa fikk som oppgave å spille, ta notater og lage spørsmål knyttet til hendelsene i spillet, mens de to andre skulle være reaserchers, og finne svar på spørsmålene som ble laget. Tanken var at de som skulle undersøke på nettet skulle sitte på datasalen, men det ble så mye styr med å komme i gang og liknende, så vi bestemte oss for å sitte samlet for å være så effektive som mulig. 

Hvis man ser bort ifra at mye av tiden ble brukt på å rigge istand spillkonsollene og delegere oppgaver, synes jeg at spilldagen gikk veldig bra. Det var en helt annerledes undervisningsmåte, og jeg opplevde ting mye mer interessant gjennom spillet enn det å bare sitte og lese. Jeg lærte mer om koloniene i Amerika og deres synspunkt på det å være britiske kolonier. Jeg visste ikke at dette var noe de så gjerne ville vekk fra, noe jeg fikk inntrykk av gjennom spillet. For at jeg skulle lært mer, så er jeg enig med Magnus om at vi burde startet i Boston, fremfor å bruke så mye tid på å spille oss frem til dette tidspunktet selv. Da ville vi nok fått mye mer fakta og ting å skrive om, men dette er noe man bare må ta med seg videre og endre på neste gang til når guttene skal spille for eksempel. 

Mange lærere og elever som ikke har prøvd å bruke dataspill til læring, vil nok si at det bare er tull, og de ser nok ikke helt alvoret i det. Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg hadde de samme tankene før vi begynte å spille jeg også. Jeg tenkte at det kom til å være bortkastet tid, men at det sikkert kom til å være morsommere enn vanlig undervisning. Ja, det var morsommere enn vanlig undervisning, men det var langt ifra bortkastet tid. Jeg følte at jeg lærte en del, og jeg føler at jeg fikk med meg ting, og søkte etter informasjon om ting som jeg mest sansynlig aldri ville gjort ellers på eget initiativ. Bra opplegg, og absolutt noe jeg kunne gjort igjen.

Min familie

I ukene og månende fremover, skal vi blandt annet jobbe med et prosjekt som handler om vår egen familie. For å starte opp dette prosjektet, vil jeg fortelle litt om hvem min familie er, og hvor den kommer fra.

Moren min ble født i Vietnam i 1969, midt under Vietnamkrigen. Som et lite spedbarn ble hun gitt til et barnehjem av sine foreldre, fordi de forstod at de ikke kunne beskytte henne og gi henne det hun trengte på grunn av situasjonen de befant seg i. Frem til mamma ble 4år, bodde hun på dette barnehjemmet drevet av nonner. Som 4åring ble hun adoptert av min norske morfar og danske mormor. De drev et adopsjonsbyrå på denne tiden, og adopterte totalt 3 barn selv. To barn fra vietnam, og et barn fra India. Fra før av hadde de en eldre biologisk datter.

Da mamma kom til Norge, ble hun møtt med en helt ny livsstil, og en luksus hun aldri hadde opplevd i Vietnam. Det var store kontraster, og det tok tid for henne å vende til den norske kulturen som 4åring. Den konstante frykten for å ikke få mat for eksempel, var der fremdeles. Under måltider gjemte hun unna mat, og plasserte maten på ulike gjemmesteder i huset, slik at hun kunne spare dette til når hun ble sulten. Hun var ikke vandt til å kunne spise seg mett og slippe å være sulten. Besteforeldrene mine gjorde en utrolig god jobb med å oppdra barna sine, og integrere adopsjonsbarna. Den dag i dag snakker mamma flytende norsk, og vi lever et liv på lik linje med andre nordmenn.

Etterhvert som mamma ble eldre, fant hun en norsk mann som hun forlovet seg med, og 2.mai.1994, fikk de en jenteunge, meg. Et blandingsbarn fra Norge og Vietnam. Faren min hadde ikke mye familie som fremdeles levde, hvis man ser bort ifra brødrene hans, mine onkler. Men sammen med mamma, hadde de flere nasjonaliteter i familien. Faren min sin norske side, mamma sin vietnamesiske bakgrunn, og mormor sin danske side. Faren min gikk bort i 2001, men jeg ser mye av han i meg selv og min onkel på farsiden, noe som gjør at han fremdeles er en stor del av meg, og han er hovedgrunnen til det norske i meg.

Den dag i dag, er vi ikke en spesielt stor familie. Jeg har besteforeldre, tanter, onkler, fettere og kusiner på morsiden, og en onkel, fetter og kusine på farsiden. Familiens størrelse har ikke noe å si. Det jeg tenker mest på og synes er mest spennende, er at familien springer ut i så mange ulike retninger og at alle disse retningene er knyttet sammen hos moren min.

Hva er den beste måten historie formidles?

Forrige historietime var ganske annerledes enn hva jeg er vandt med. Vi angrep historien og 1.verdenskrig på en annen måte en tidligere. Istedenfor å se det hele og alt som foregikk med et overblikk, så vi idag på det som foregikk fra et mye nærmere perspektiv. Vi leste om flere forskjellige personer fra 1.verdenskrig i boken Krigens skjønnhet og sorg av Peer Englund, og deres historie rundt alt det som hendte, og hvordan krigen påvirket dem og deres hverdag. Dette var en annen måte å ta for seg 1.verdenskrig på, og man fikk et annet innblikk enn man får når man kun ser alt ovenfra. Til slutt så vi et klipp fra filmen Intet nytt fra vestfronten av Lewis Milestone, som handlet om hvordan krigsføringene og strategiene var på vestfronten, og hvordan de angrep hverandre.

"The function off the historian is neither to love the past nor to emancipate himself from the past, but to master and understand it as the key to the understanding of the present." E. H. Carr

Som dette sitatet sier, så handler ikke historie hovedsaklig om å sette pris på fortiden eller å frigjøre seg selv fra fortiden, men det handler hovedsaklig om å forstå historien og hva som har hendt, og knytte det opp mot dagens samfunn. Jeg synes at læreboken gir en god oversikt over hva som har hendt når, hvor og hvorfor, noe som er essensielt for å forstå og lære hva som har hendt tidligere, men når det kommer til å forstå og sette seg inn i hvilke følger det som skjedde hadde, synes jeg at kilder som boken og filmen vi så i dag er veldig gode å bruke. De gir meg som elev en helt annen forståelse for tema, og jeg føler at jeg kommer dypere inn i det som foregår. Ved å lese om hvordan enkeltpersoner opplevde krigen, lærer jeg mer om de små detaljene og følgene krigen hadde for enkelt mennesker, fremfor og kun fokusere på hvert land som en enhet hver for seg.

Den dag i dag er det nok mest vanlig å tenke på lærebøker, leksikon og dokumentarfilmer som historiefaglig og relevant for historiefaget. Jeg synes det er synd at det har blitt en slik oppfatning, for jeg tror at elever lærer mer ved å gi dem kunnskap på andre måter enn det som er ''normalt'', og jeg tror det er effektivt å mate elevene med kunnskap via medier som film. Dette er fordi dette er et medium som unge i dag benytter seg av og forbinder med noe morsomt, og læringsviljen blir da mer på topp. Når det kommer til hva som er sannest, skal jeg ikke legge sjul på at historiebøker, leksikon og liknende har bekreftede og trygge fakta, altså de mest sanne faktaene, men filmer og slikt kan være vel så gode selv om det er blandet inn litt fiksjon. Dette mener jeg fordi de vitkigste tingene er som oftest basert på historiebøker, leksikon og trykke kilder, noe som gjør at hovedbudskapet alltid vil være realistisk og ''sant''.

"Chanson om Verdun"

Nå har vi akkurat gått over til å lære om 1.verdenskrig. I begynnelsen av timen leste læreren vår opp et dikt med tittelen ''Chanson om Verdun'', som er skrevet av Bjørneboe. På kartet under har jeg markert de stedene som blir omtalt i diktet. 

Diktet ''Chanson om Verdun'' er et dikt om første verdenskrig, skrevet av Bjørneboe. I diktet snakker Bjørneboe om flere steder i nord-Frankrike: Sommes, Flandern, Marne, Verdun, Chemin des Dames, Alsace og Hartmannswyler Kopp. Diktet tar med andre ord for seg kampene på vestfronten under 1.verdenskrig, og spesielt steder hvor det foregikk slag. Slaget ved Marne(A), var det viktigste slaget på vestfronten under 1.verdenskrig. Her ble tyskernes fremrykking stoppet, og de fikk ikke den raske seieren som de hadde håpet på. Etter salget ved Marne, ble tyskerne svekket. Tyskerne prøvde etter dette slaget å sende flere armeér mot Chemin des Dames, men kun 5. armé lyktes. 

Et annet slag var slaget ved Verdun, som var et skyttergravsslag. Det var mye blod ved dette slaget. Ifølge en artikkel på Wikipedia.no, ble omtrent 700 000 soldater drept eller såret. Ca 360 000 av disse var franskmenn, mens resten var tyskere. Franskmennene kjempet tappert imot tyskernes invasjon, men de måtte gi opp da tyskerne stilte opp med flammekastere. Etter at så mange liv gikk tapt og så mange ble såret ved slaget ved  Verdun, ble de allierte lederne bekymret for hvordan ting skulle gå, og hvordan Frankrike skulle klare å stå imot angrepene. De bestemte seg for at britene skulle ta styringen, slik at franskmenn ikke skulle lide så store tap igjen. Under dette slaget foregikk det største tapet på én dag for den britiske hæren noen sinne. Omtrent 57 000 ble drept, såret eller savnet denne dagen. Dette sier mye om hvor omfattende slagene på vestfronten var under 1.verdenskrig. Utrolig mange liv gikk tapt..

At slagene var grusomme var ingen tvil, og det er nettopp dette jeg tror at Bjørneboe prøver å få frem i Chanson om Verdun. ''Ved Marne og Verdun og i Ingenmannsland, I leire og gjørme og piss og vann, Der lå det tre millioner mann, Og alle ligger der ennu.''(Bjørneboe). Ved å bruke ord som gjørme og piss, som folk flest ikke forbinder med noe bra, får Bjørneboe frem hvor fæle de tingene som skjedde på vestfronten var. Han legger også vekt på de store tapene, og hvor mange liv som gikk tapt her. Når han sier at de alle ligger der ennu, vil jeg tolke det som at han mener at det er ingenting som kan gjøre opp for de livene som gikk tapt. Disse stedene vil vi alltid forbinde med alle de tusen som døde, og det vil ikke bli glemt.



Min egen historie

Et nytt skoleår er godt i gang, og vi har begynt å lære om nyere historie. Da vi hadde historie i fjor slet jeg med å finne faget interessant. Dette var hovedsaklig på grunn av læreren jeg hadde i England, men også fordi jeg følte at eldre historie var så langt unna. Jeg følte ikke en tilknytning til det vi lærte om. I år derimot, merker jeg at jeg er mye mer interessert i å lære, sette meg inn i nyere historie og lære om hva som har skjedd de siste hundre årene før meg. Det som er spennende med dette er at nyere historie er en del av meg, og ting som har skjedd i nyere historie har vært med på å forme meg og den personen jeg er i dag.

Hadde det ikke vært for Vietnam-krigen som var fra 1950-årene til 1975, hadde ikke jeg sittet her den dag i dag. Moren min er opprinnelig fra vietnam, og foreldrene hennes leverte henne på et barnehjem i Vietnam drevet av nonner, da Vietnam-krigen pågikk som verst. Da mamma var fire år, ble hun adoptert av min danske mormor og norske morfar til Norge. De drev et adopsjonsbyra på den tiden, og adopterte tre barn selv. Hadde ikke mormor og morfar adoptert akkurat moren min, ville ikke jeg eksistert den dag i dag. Mamma kunne ha dødd innen krigen var over, eller hun kunne vokst opp og stiftet familie i Vietnam. Hun ville nok fått et barn eller to da, men ingen av de ville vært meg. Ingen av de ville vært norsk-vietnamesiske Jeanett på 18år. Tanker som dette gjør at jeg blir nysgjerrig og interessert i hva som har foregått i verden før min tid. For hadde det ikke vært for alle disse tingene og historiske øyeblikkene, ville ikke verden vært slik vi kjenner den i dag, og den ville ikke inneholdt de samme personene. En merkelig tanke..