Min egen historie

Et nytt skoleår er godt i gang, og vi har begynt å lære om nyere historie. Da vi hadde historie i fjor slet jeg med å finne faget interessant. Dette var hovedsaklig på grunn av læreren jeg hadde i England, men også fordi jeg følte at eldre historie var så langt unna. Jeg følte ikke en tilknytning til det vi lærte om. I år derimot, merker jeg at jeg er mye mer interessert i å lære, sette meg inn i nyere historie og lære om hva som har skjedd de siste hundre årene før meg. Det som er spennende med dette er at nyere historie er en del av meg, og ting som har skjedd i nyere historie har vært med på å forme meg og den personen jeg er i dag.

Hadde det ikke vært for Vietnam-krigen som var fra 1950-årene til 1975, hadde ikke jeg sittet her den dag i dag. Moren min er opprinnelig fra vietnam, og foreldrene hennes leverte henne på et barnehjem i Vietnam drevet av nonner, da Vietnam-krigen pågikk som verst. Da mamma var fire år, ble hun adoptert av min danske mormor og norske morfar til Norge. De drev et adopsjonsbyra på den tiden, og adopterte tre barn selv. Hadde ikke mormor og morfar adoptert akkurat moren min, ville ikke jeg eksistert den dag i dag. Mamma kunne ha dødd innen krigen var over, eller hun kunne vokst opp og stiftet familie i Vietnam. Hun ville nok fått et barn eller to da, men ingen av de ville vært meg. Ingen av de ville vært norsk-vietnamesiske Jeanett på 18år. Tanker som dette gjør at jeg blir nysgjerrig og interessert i hva som har foregått i verden før min tid. For hadde det ikke vært for alle disse tingene og historiske øyeblikkene, ville ikke verden vært slik vi kjenner den i dag, og den ville ikke inneholdt de samme personene. En merkelig tanke..