torsdag 31. januar 2013

Den økonomiske krisen på 1930-tallet

(Dette blir et litt annerledes blogginnlegg. Historielæreren er borte i dag, og vi har fått beskjed om å gjøre noen oppgaver på bloggen. Dette er oppgavene fra arket: ''Den økonomiske krisen på 1930-tallet''.)

Kilde A er er fra en bok skrevet av en økonom som Roosevelt engasjerte. Kilde B er et utdrag fra det demokratiske partiets valgprogram i 1932.

I kilde A blir det sagt at man må bytte ut en mystisk usynlig hånd med en virkelig og styrende hånd. Det kilde A mener med dette tolker jeg som at Tugwell først og fremst kritiserer det kapitalistiske systemet. Han sier at det blir sagt at en ''usynlig hånd'' styrer og sørger for alles beste verdferd, men at dette ikke skjer. Han mener at det ikke eksiterer en slik hånd, og det virker som han mener at dette har ført til at det kapitalistiske systemet ikke fungerer optimalt. Tugwell mener at man burde skape en ordentlig slik hånd, som virkelig kan ta styringen og styre de konkkuranseorienterte foretningsmennene og passe på at alt går som det skal.

Kilde B legger skylden på regjeringen som har stått ved makten siden krigen skylden for den økonomiske krisen. Det demokratiske partiet (kilde B), mener at regjeringen har forlatt idealene som krigen ble vunnet på, og ruintert utenrikshandelen. De mener med andre ord at regjeringen kun har fått hele krisen til å bli verre og verre ved å ødelegge system etter system. De mener at regjeringen ikke legger stor nok vekt på å skape arbeidsplasser og velstand for folket. De mener at det viktigste nå er å bygge seg opp igjen, for å kunne komme seg ut av den økonomiske krisen.

Kilde A og B stemmer overens med forklaringen på den økonomiske krisen som er gitt i Tidslinjer 2. Både læreboken og kildene begrunner den økonomiske krisen med feil framgangsmåter etter krigstiden, og feil prioriteringer. Læreboken snakker om at staten prøver å beskytte sin egen økonomi ved å reise høye tollmurer og inngå handelsavtaler, og at dette førte til en redusert verdenshandel, som igjen førte til en forverret økonomisk krise i verden. Kilde B uttrykker de samme tankene når det kommer til dette, og sier at regjeringen har ruinert utenrikshandelen og ødelagt verdien av landets varer og produkter. Med andre og er disse to kildene overensstemte.

torsdag 10. januar 2013

''Hvem tror du at du er?''


På Nrk går det en norsk underholdsserie som heter ''Hvem tror du at du er?''. Serier tar for seg kjente personer som søker etter sine røtter, og i den episoden jeg valgte å se, var det Linn Skåber som gikk dypere inn i sin slektshistorie. Hun ville prøve å finne ut hvem hennes ukjente oldefar var, noe som viser seg å bli en uendelig lang vei.

Linn Skåber har aldri blitt fortalt noe om mannen til oldemoren sin, og starter søkingen her. Hun drar til rettsarkivet i Oslo for å søke i gamle dokumenter og liknende. Her finner hun et navn på en som kan være hennes oldefar. Hun finner ut at det har vært en rettsak mellom denne mannen og hennes oldemor angående oldemorens barn, som han nekter for å være far til. At en slik sak blir tatt opp i retten, kommer det frem at ikke var ikke veldig vanlig på denne tiden. Før det ble en aktiv lov angående barnebidrag var det et stort problem med barnedrap. Årsaken til dette var mangel på prevensjon, barn utenfor ekteskapet var tabu og en ugift kvinne hadde ikke økonomi til å forsørge et barn alene. Slektsforskeren som Linn Skåber snakker med angående dette nevner derfor at det ikke var før Linn sin oldemors tid at det ble mer og mer normalt å ta opp i retten. På denne måten knyttes mikro og makro historien sammen ved at Linn sin familie sin historie knyttes til samfunn på den tiden.

Det å knytte sammen mikro og makro historien på denne måten synes jeg er veldig spennende. Man får gått dypere inn i sin egen slekt og bakgrunn, men knyttet det opp mot datiden, noe som igjen kan føre til man får svar på flere spørsmål og liknende. Datidens samfunn kan være med på å forklare hvorfor personer handlet som de gjorde før i tiden. Det er nettopp dette jeg vil gjøre med min familieoppgave. Selvom jeg ikke har muligheten til å gå så langt bak i slekten min slik som Linn Skåber gjør, så stopper ikke det meg fra å knytte min bakgrunn til historien. Jeg får nok ikke bruk for riksarkivet i likestor grad som Linn, men jeg vil bruke muntlige kilder og historier innen familien. For å få mest ut av de muntlige kildene mine, er det viktige å stille slike spørrende spørsmål som Linn gjør gjennom hele programmet. ''Hvorfor dro oldemoren min fra barna sine?'', ''Hvorfor ble alle barna spredt?'' og liknende. Slike spørsmål med hvorfor er veldig filosoferende, og det er spennende å jobbe rundt dem. For det er umulig å vite akkurat hva våre slektninger tenkte før i tiden. Det eneste vi kan gjøre den dag i dag er å se hva som foregikk rundt dem og prøve å knytte det opp mot hvordan de handlet.