Hvem var Stalin?

Josef Stalin var diktator i Sovjetunionen fra 1924 til 1953. Han hadde en sterk personlighet, med ekstrem maktkonsentrasjon og lite omtanke for andre og konsekvensene av hans politikk. Disse egenskapene var med på å gjøre ''Stålmannen'' til hans kallenavn. Stalin sin styremåte var brutal, og han utryddet totalt 20millioner mennesker mens han styrte i Sovjetunionen. Han hadde også et ønske om å omdanne Sovjetunionen fra et bondesamfunn til en moderne industristat, og styre med grunntanker fra marzist-leninisme.  

Bildet over er tydelig med på å beskrive Stalin sin posisjon. Han står ved roret av en båt og styrer mens han skuer utover havet. Dette kan symbolisere Stalin sni makt i Sovjetunionen og hvordan han kontrollerte riket. Det at han skuer utover kan også være et symbol, et symbol på hans ambisjoner og ønsker for et ''bedre'' rike. Flagget i bakgrunnen er også et stort symbol. Det er et kommunistisk flagg i kommunistiske farger. Dette er med på å tydliggjøre Stalin sine ønsker, og Stalin sin styremåte. 

Et så enkelt bilde, fremmer så mange ulike ideer og historiske hendelser, og dette ble utnyttet i mellomkrigstiden ved hjelp av slike propagandaplakater. Folk på denne tiden var ikke like vandt med så mye inntrykk og påvirkning fra media, så disse plakatene med så sterke budskap og idéer, vakte stor oppsikt. De tiltrakk seg oppmerksomhet, akkurat slik som de var ment for. De skilte seg ut blandt mye annen media, og man fikk dermed oppmerksomheten til folk, og en mulighet til å fremme en idé for folket.

Hvordan ble filmen til?

I mellomkrigstiden var det krisetid og nedgangstider. Dette preget folket og skapte en bred depresjon. Tross disse krisetidene var det noen lyspunkter i mellomkrigstiden, de kunne nyte de tekniske nyvinningene. Disse tekniske nyinnvinningene innebar blandt annet film og filmindustrien. Filmen og de andre nyinnvinningene ble dermed et underholdningsmedium som hjalp folket til å ''holde mote oppe'' under krisetidene.

Filmenproduksjonen startet i det små, men utviklet seg ganske fort. Teknikken ble ifølge Wikipedia utviklet av flere forskjellige visuelle oppfinnelser på slutten av 1800-tallet, som for eksempel stillbildekameraet. Dette var da stumfilmer uten lyd, og dialogene ble ofte representert på tekstplakater. Etterhvert ble den gamle teknikken kombinert med fonografteknikken, som gjorde at lyd og bilde kunne presenteres likt. Filmteknikken utviklet seg enda mer en god stund etterpå, men fargefilmen fikk ikke sitt gjennombrudd før 1939.

Filmproduksjonen ble etterhvert med tiden en egen industri, med sentrum i Hollywood. I følge Tidslinjer 2, konkurrerte filmstjerne med politikere, vitenskapsmenn og idrettshelter om folks oppmerksomhet. Til tross den økonomiske krisetiden, var det mulig å skape en slik suksessfull filmproduksjon, fordi flertallet i befolkningen hadde arbeid og egne inntekter til tross problemene i samfunnet, fordi de som allerede hadde en jobb fikk økte lønninger og prisene sank. Dette gjorde at de hadde muligheten til å kjøpe de nye varene som ble produsert og yte av underholdsningsprodukter.


Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Film

Den økonomiske krisen på 1930-tallet

(Dette blir et litt annerledes blogginnlegg. Historielæreren er borte i dag, og vi har fått beskjed om å gjøre noen oppgaver på bloggen. Dette er oppgavene fra arket: ''Den økonomiske krisen på 1930-tallet''.)

Kilde A er er fra en bok skrevet av en økonom som Roosevelt engasjerte. Kilde B er et utdrag fra det demokratiske partiets valgprogram i 1932.

I kilde A blir det sagt at man må bytte ut en mystisk usynlig hånd med en virkelig og styrende hånd. Det kilde A mener med dette tolker jeg som at Tugwell først og fremst kritiserer det kapitalistiske systemet. Han sier at det blir sagt at en ''usynlig hånd'' styrer og sørger for alles beste verdferd, men at dette ikke skjer. Han mener at det ikke eksiterer en slik hånd, og det virker som han mener at dette har ført til at det kapitalistiske systemet ikke fungerer optimalt. Tugwell mener at man burde skape en ordentlig slik hånd, som virkelig kan ta styringen og styre de konkkuranseorienterte foretningsmennene og passe på at alt går som det skal.

Kilde B legger skylden på regjeringen som har stått ved makten siden krigen skylden for den økonomiske krisen. Det demokratiske partiet (kilde B), mener at regjeringen har forlatt idealene som krigen ble vunnet på, og ruintert utenrikshandelen. De mener med andre ord at regjeringen kun har fått hele krisen til å bli verre og verre ved å ødelegge system etter system. De mener at regjeringen ikke legger stor nok vekt på å skape arbeidsplasser og velstand for folket. De mener at det viktigste nå er å bygge seg opp igjen, for å kunne komme seg ut av den økonomiske krisen.

Kilde A og B stemmer overens med forklaringen på den økonomiske krisen som er gitt i Tidslinjer 2. Både læreboken og kildene begrunner den økonomiske krisen med feil framgangsmåter etter krigstiden, og feil prioriteringer. Læreboken snakker om at staten prøver å beskytte sin egen økonomi ved å reise høye tollmurer og inngå handelsavtaler, og at dette førte til en redusert verdenshandel, som igjen førte til en forverret økonomisk krise i verden. Kilde B uttrykker de samme tankene når det kommer til dette, og sier at regjeringen har ruinert utenrikshandelen og ødelagt verdien av landets varer og produkter. Med andre og er disse to kildene overensstemte.

''Hvem tror du at du er?''

På Nrk går det en norsk underholdsserie som heter ''Hvem tror du at du er?''. Serier tar for seg kjente personer som søker etter sine røtter, og i den episoden jeg valgte å se, var det Linn Skåber som gikk dypere inn i sin slektshistorie. Hun ville prøve å finne ut hvem hennes ukjente oldefar var, noe som viser seg å bli en uendelig lang vei.

Linn Skåber har aldri blitt fortalt noe om mannen til oldemoren sin, og starter søkingen her. Hun drar til rettsarkivet i Oslo for å søke i gamle dokumenter og liknende. Her finner hun et navn på en som kan være hennes oldefar. Hun finner ut at det har vært en rettsak mellom denne mannen og hennes oldemor angående oldemorens barn, som han nekter for å være far til. At en slik sak blir tatt opp i retten, kommer det frem at ikke var ikke veldig vanlig på denne tiden. Før det ble en aktiv lov angående barnebidrag var det et stort problem med barnedrap. Årsaken til dette var mangel på prevensjon, barn utenfor ekteskapet var tabu og en ugift kvinne hadde ikke økonomi til å forsørge et barn alene. Slektsforskeren som Linn Skåber snakker med angående dette nevner derfor at det ikke var før Linn sin oldemors tid at det ble mer og mer normalt å ta opp i retten. På denne måten knyttes mikro og makro historien sammen ved at Linn sin familie sin historie knyttes til samfunn på den tiden.

Det å knytte sammen mikro og makro historien på denne måten synes jeg er veldig spennende. Man får gått dypere inn i sin egen slekt og bakgrunn, men knyttet det opp mot datiden, noe som igjen kan føre til man får svar på flere spørsmål og liknende. Datidens samfunn kan være med på å forklare hvorfor personer handlet som de gjorde før i tiden. Det er nettopp dette jeg vil gjøre med min familieoppgave. Selvom jeg ikke har muligheten til å gå så langt bak i slekten min slik som Linn Skåber gjør, så stopper ikke det meg fra å knytte min bakgrunn til historien. Jeg får nok ikke bruk for riksarkivet i likestor grad som Linn, men jeg vil bruke muntlige kilder og historier innen familien. For å få mest ut av de muntlige kildene mine, er det viktige å stille slike spørrende spørsmål som Linn gjør gjennom hele programmet. ''Hvorfor dro oldemoren min fra barna sine?'', ''Hvorfor ble alle barna spredt?'' og liknende. Slike spørsmål med hvorfor er veldig filosoferende, og det er spennende å jobbe rundt dem. For det er umulig å vite akkurat hva våre slektninger tenkte før i tiden. Det eneste vi kan gjøre den dag i dag er å se hva som foregikk rundt dem og prøve å knytte det opp mot hvordan de handlet.