Livet ombord på et krigsskip

Før i tiden, og selv den dag i dag, er skip et velbrukt framkomstmiddel. Under krigen, men dette framkomstmiddelet i tillegg brukt som et krigsvåpen. Skipene var fylt opp med mange menn i ulike aldre, klare for et hardt liv til sjøss, og klare for å kjempe for sitt eget land. For det var nemlig mange skip til sjøss, og de møttes i dueller ute på det store hav. Her kjempet de med ulike våpner, men også egen kroppskraft. Livet ombord var med andre ord preget av sosiale forhold, men også kampfulle og krigspregede forhold. Etter å ha sett filmen Master and Commandor, har jeg satt meg litt mer inn i det å leve livet ombord på et krigsskip. Jeg har også sett på hvordan type våpen som ble brukt, og hvordan de sosiale forholdene var ombord. 

Selv om det er et krigsskip, så er ikke all tiden ombord preget av krig. Det er mye sosialt som foregår, og man merker at så lenge skipet er midt i en krigsduell med et annet skip, så er stemningen god. Det er ikke unormalt å samles på kveldene for å spise, drikke og ta en trall, og de unge omgås de eldre og omvendt. Et skille er mellom de overordnede og ''arbeiderne'' på skipet. Lederene spiser for seg selv under en penere middag med finere mat, mens arbeiderne og de resterende spiser på nedre dekk. Det virker ikke som om dette påvirker mannskapet, og de er nok bare vandt til at det er ''sånn det skal være''. Skillet er også tydelig når det kommer til disiplin. Det legges stor vekt på at de underordnede skal vise respekt ovenfor lederne, og de skal adlyde deres ordre. Et eksempel på dette er en scene i Master and Commandor, hvor en underordnet får kjeft fordi han ikke har vært streng nok med arbeiderne. Det ender med at han blir pisket uttallige ganger for å straffes, mens alle på skipet står og ser på. Dette går så langt at han til slutt velger å ta sitt eget liv, noe som viser hvor tøft livet til skjøss kan være, og hvordan kraftig det kan ta på en person. 

'' This ship is our home, this ship is England '', 

- kapteinen ombord på skipet i Master and Commandor

Til tross for at inndelingene mellom mannskapet var alt fra leger, kapteiner og soldater, så ble dette så og si helt lagt til siden under kamp mot et annet skip. Da er alle et team som jobber mot ét mål: ta fienden. Selv småguttene styrer deler av skipet under disse kampene, og alle arbeider på lik linje, utenom kapteinen som fremdeles kommer med ordrer om hva det neste skrittet er. Under disse duellene ble det brukt flere ulike typer våpen. Det våpenet som var størst del av skipet var nok kanonene, som også med tiden har utviklet seg til å bli mer kompliserte. Kanonene var effektive, og ødeleggende. I tillegg til dette hadde de gevær og pistoler, og de kjempet også med egen kroppsstyrke. 

Livet til sjøss kan for mange ses på som en ''enklere'' kamp fordi det ofte bare var de store duellene, og rolig mellom slagene, men jeg vil si at livet litt sjøss var vel like vanskelig og krevende som livet på fastlandet under krigen. Mannskapet er en gruppe mennesker under press, som representerer landet sitt, og de er så og si fanget på et skip sammen. Når uenigheter oppstår og lignende, har de ingen mulighet til å komme seg unna, noe som kan føre til kritiske situasjoner, slik som da den ene mannen valgte å ta sitt eget liv. Det er nok også vanskelig å være borte fra familie, og man blir tvunget til å se på skipet som sitt hjem, og livet til sjøss som sitt liv og sin livsstil. 

Hva var årsakene til den franske revolusjonen?

Det er ingen fasit svar på dette. Det er delte meninger om hva som var årsakene til den franske revolusjonen, men man kan dele årsakene inn i bakenforliggende årsaker og utløsende årsaker. Bakenforliggende årsaker er langsiktige problemer og/eller uenigheter, mens utløsende årsaker er det som fikk ''begeret til å renne over''.

Bakenforliggende årsaker til den franske revolusjonen var nok hovedsaklig tredjestandens følelse av urettferdighet. Bøndene ble undertrykt i den forstand at godseiere fritt kunne drive jakt på jordene til bøndene og hadde monopol på jordbruksredskaper, slik at bøndene måtte betale for å bruke dette. Borgerskapet var også i tredjestanden, og man kan si at de hadde et oppbygd hat mot det kongelige eneveldet. Tiltross for dere økonomiske tyngde hadde de ingen privilegier på samfunnet eller noen politisk innflytelse. Opplysningstidens idealer var også med og påvirket folket. Tankene om frihet og fornuft gjorde at folket mer og mer ble misfornøyde med egen livssituasjon og de var leie av å være den største økonomiske intektskilden til staten i form av skatt.

Når det kommer til utløsende årsaker til den franske revolusjonen var nok det blandt annet at folket ikke var fornøyde med kongens måte å løse det økonomiske problemet etter den ammerikanske frigjøringskrigen. At folket sultet mens kongen brukte penger på krigføring i Amerika som førte til at Frankrike fikk en stor gjeld, irriterte folket, og da dette til slutt endte med å gå utover dem og at de skulle betale for kongens utgifter, fikk de nok. Tredjestandsalliansen sto også så sterkt, at når de gikk imot kongen, var kongen maktesløs og ville bare handle best mulig for å roe ned tredjestanden.

Jeg vil konkludere med at hovedårsaken til den franske revolusjon var at folket bygde opp agressjon og misnøye ovenfor staten, og det skulle derfor ikke mye til for at de skulle gå mot kongen. Opplysningstidens ideer spilte også med, og kongens vanskeligheter med å håndtere de økonomiske problemene førte til slutt til at folket fikk nok. Men som nevnt tidligere, så er årsakene til den franske revolusjon så sammensatt at det er vanskelig å trekke en konklusjon. Det er delte meninger, og det er nok flere bakenforliggende og utløsende årsaker som har spilt med.

Kampen for frihet og demokrati

Dette innlegget blir ikke et typisk bloggformet innlegg. Læreren er borte denne uken, og vi må derfor legge inn noen oppgaver fra læreboken her på bloggen.

1.Forklar hva maktfordelingsprinsippet går ut på.

- Maktfordelingsprinsippet går ut på at makten i et samfunn ikke skal holdes kun hos en intans eller samfunnsgruppe, men delt i tre deler: den lovgivende, utøvende og dømmende makt. Den lovgivende makt er nasjonalforsamlingen, utøvende makt skal være kongen eller regjeringen og den dømmende makt skal være domstolene eller rettsvesenet. Nasjonalforsamlingen er valgt av folket og vedtar lover, mens kongen eller regjeringen styrer på grunnlag av disse lovende. Domstolene eller rettsvesenet passer på at disse lovene blir fulgt. Grunnen til at makten er fordelt slik er for å unngå undertrykkelse og urettferdigheter, og at noen skal ha det lettere enn andre. 

2. Hvorfor kan vi si at opplysningsfilosofien var samfunnskritisk?

- Man kan si at opplysningsfilosofien var samfunnskritisk fordi opplysningsfilosofene var veldig opptatt av nye oppfinnelser og nye naturvitenskapelige nyinnvinninger, som gjorde at de ikke lenger godtok at samfunnet og naturen var styrt av Gud. De vitenskapelige resultatene og forklaringene erstattet Gud, og de mente også at mennesket selv sto for moralen og fornuften, og at mennesket skulle være et fritt individ.

3. Forklar sammenhengen mellom opplysningsfilosofien og utbruddet av den amerikanske revolusjonen.

- Opplysningsfilosofene mente at det ikke var rom i samfunnet for at menneskene kunne handle som frie individer, og de krevde samfunnsendringer for at mennesket skulle kunne ha tankefrihet, ytringsfrihet, religionsfrihet, frihet fra fordommer og politisk undertrykkelse. Dette henger sammen med utbruddet av den amerikanste revolusjonen fordi Storbrittania krevde at de britiske koloniene i Amerika skulle btale skatter og avgifter til det britiske imperiet. Dette mente amerikanerne at var urettferdig med tanke på at de ikke var representert i parlamentet. Myndighetene i Storbritannia nektet også koloniene å drive fri handel med andre land. Med andre ord så hadde koloniene null frihet. Opplysningsfilosofenes ideer nådde også Amerika, og kolonimaktene hadde fått nok av undertrykkelsen fra Storbritannia, og mangel på makt og egen stemme. i 1776, ble koloniene erklært selvstendinge og i uavhengighetserklæringen kommer opplysningsfilosofenes ideer tydelig frem. Det er stor vekt på frihet og fornuft. Man kan ikke si at opplysningsideene alene gjorde sånn at koloniene løsrev seg fra britene, men man kan si at de birdo til å rettferdiggjøre frigjørelsen. 

4. Hvilken betydning fikk den amerikanske frigjøringskrigen for utbruddet av revolusjonen i Frankrike?

- Den betydningen den amerikanske frigjøringskrigen hadde for utbruddet av revolusjonen i Frankrike var at på slutten av den frigjøringskrigen brøt Frankrike inn på kolonienes side. Den franske deltakelsen i den amerikanske frigjøringskrigen påførte state enorme utgifter, noe som førte til at kongen og finansministeren måtte vurdere å skattlegge adelen som tidligere hadde vært frie for skattlegging. 

5. Hvorfor var det så viktig for borgerskapet å kvitte seg med det gamle regimets stands- og privilegesamfunn? 

- Det var viktig for borgerskapet å kvitte seg med det gamle regimets stands- og privilegesamfunn fordi mange av dem hadde tjent seg svært rike på utenrikshandel, og de mente det var urettferdig at adelen skulle slippe å betale skatt, mens de måtte betale skatt. Borgerskapet utgjøret Frankrikes overklasse økonomisk sett, men fremdeles så tilhørte de den laveste standen, og dermed fikk de ingen privilegier. De ble stengt ut fra høyere embetsstillinger og hadde ikke politiske rettigheter, noe de mente var feil og urettferdig med tanke på deres økonomiske tyngde. De følte at de ikke hadde noen makt og de syntes dette var urettferdig. Ved å avskaffe privilegiesamfunnet, ville de ikke lenger være i den laveste standen, og de ville ikke lenger være utestengt fra visse privilegier.

Dataspill som undervisning

I forrige historietime spilte jentene i klassen Assains Creed 3. Vi ble delt inn i grupper på fire og fire. To personer på gruppa fikk som oppgave å spille, ta notater og lage spørsmål knyttet til hendelsene i spillet, mens de to andre skulle være reaserchers, og finne svar på spørsmålene som ble laget. Tanken var at de som skulle undersøke på nettet skulle sitte på datasalen, men det ble så mye styr med å komme i gang og liknende, så vi bestemte oss for å sitte samlet for å være så effektive som mulig. 

Hvis man ser bort ifra at mye av tiden ble brukt på å rigge istand spillkonsollene og delegere oppgaver, synes jeg at spilldagen gikk veldig bra. Det var en helt annerledes undervisningsmåte, og jeg opplevde ting mye mer interessant gjennom spillet enn det å bare sitte og lese. Jeg lærte mer om koloniene i Amerika og deres synspunkt på det å være britiske kolonier. Jeg visste ikke at dette var noe de så gjerne ville vekk fra, noe jeg fikk inntrykk av gjennom spillet. For at jeg skulle lært mer, så er jeg enig med Magnus om at vi burde startet i Boston, fremfor å bruke så mye tid på å spille oss frem til dette tidspunktet selv. Da ville vi nok fått mye mer fakta og ting å skrive om, men dette er noe man bare må ta med seg videre og endre på neste gang til når guttene skal spille for eksempel. 

Mange lærere og elever som ikke har prøvd å bruke dataspill til læring, vil nok si at det bare er tull, og de ser nok ikke helt alvoret i det. Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg hadde de samme tankene før vi begynte å spille jeg også. Jeg tenkte at det kom til å være bortkastet tid, men at det sikkert kom til å være morsommere enn vanlig undervisning. Ja, det var morsommere enn vanlig undervisning, men det var langt ifra bortkastet tid. Jeg følte at jeg lærte en del, og jeg føler at jeg fikk med meg ting, og søkte etter informasjon om ting som jeg mest sansynlig aldri ville gjort ellers på eget initiativ. Bra opplegg, og absolutt noe jeg kunne gjort igjen.