Før i tiden, og selv den dag i dag, er skip et velbrukt framkomstmiddel. Under krigen, men dette framkomstmiddelet i tillegg brukt som et krigsvåpen. Skipene var fylt opp med mange menn i ulike aldre, klare for et hardt liv til sjøss, og klare for å kjempe for sitt eget land. For det var nemlig mange skip til sjøss, og de møttes i dueller ute på det store hav. Her kjempet de med ulike våpner, men også egen kroppskraft. Livet ombord var med andre ord preget av sosiale forhold, men også kampfulle og krigspregede forhold. Etter å ha sett filmen Master and Commandor, har jeg satt meg litt mer inn i det å leve livet ombord på et krigsskip. Jeg har også sett på hvordan type våpen som ble brukt, og hvordan de sosiale forholdene var ombord.
Selv om det er et krigsskip, så er ikke all tiden ombord preget av krig. Det er mye sosialt som foregår, og man merker at så lenge skipet er midt i en krigsduell med et annet skip, så er stemningen god. Det er ikke unormalt å samles på kveldene for å spise, drikke og ta en trall, og de unge omgås de eldre og omvendt. Et skille er mellom de overordnede og ''arbeiderne'' på skipet. Lederene spiser for seg selv under en penere middag med finere mat, mens arbeiderne og de resterende spiser på nedre dekk. Det virker ikke som om dette påvirker mannskapet, og de er nok bare vandt til at det er ''sånn det skal være''. Skillet er også tydelig når det kommer til disiplin. Det legges stor vekt på at de underordnede skal vise respekt ovenfor lederne, og de skal adlyde deres ordre. Et eksempel på dette er en scene i Master and Commandor, hvor en underordnet får kjeft fordi han ikke har vært streng nok med arbeiderne. Det ender med at han blir pisket uttallige ganger for å straffes, mens alle på skipet står og ser på. Dette går så langt at han til slutt velger å ta sitt eget liv, noe som viser hvor tøft livet til skjøss kan være, og hvordan kraftig det kan ta på en person.
'' This ship is our home, this ship is England '',
- kapteinen ombord på skipet i Master and Commandor
Til tross for at inndelingene mellom mannskapet var alt fra leger, kapteiner og soldater, så ble dette så og si helt lagt til siden under kamp mot et annet skip. Da er alle et team som jobber mot ét mål: ta fienden. Selv småguttene styrer deler av skipet under disse kampene, og alle arbeider på lik linje, utenom kapteinen som fremdeles kommer med ordrer om hva det neste skrittet er. Under disse duellene ble det brukt flere ulike typer våpen. Det våpenet som var størst del av skipet var nok kanonene, som også med tiden har utviklet seg til å bli mer kompliserte. Kanonene var effektive, og ødeleggende. I tillegg til dette hadde de gevær og pistoler, og de kjempet også med egen kroppsstyrke.
Livet til sjøss kan for mange ses på som en ''enklere'' kamp fordi det ofte bare var de store duellene, og rolig mellom slagene, men jeg vil si at livet litt sjøss var vel like vanskelig og krevende som livet på fastlandet under krigen. Mannskapet er en gruppe mennesker under press, som representerer landet sitt, og de er så og si fanget på et skip sammen. Når uenigheter oppstår og lignende, har de ingen mulighet til å komme seg unna, noe som kan føre til kritiske situasjoner, slik som da den ene mannen valgte å ta sitt eget liv. Det er nok også vanskelig å være borte fra familie, og man blir tvunget til å se på skipet som sitt hjem, og livet til sjøss som sitt liv og sin livsstil.